De fleste beslutninger vi tar i løpet av en dag skjer automatisk, uten en rasjonell avgjørelse bak. Fordi dette gjelder i arbeidslivet også er det viktig å kunne litt om adferdsøkonomi om du ønsker å få mest mulig ut av deg selv og dine ansatte.

Hver gang du møter en problemstilling, uansett størrelse, gjør du én av to ting. Enten stopper du opp og tenker, søker mer informasjon, drøfter forskjellige alternativer og mulige konsekvenser. Eller så lar du avgjørelsen gå på automatikk og hopper rett til beslutningen.

At hjernen vår har denne ”fast track”-funksjonen har en naturlig årsak, for selvfølgelig kan du ikke stoppe opp og tenke deg om når en bil i full fart er på vei mot deg eller huset ditt begynner å brenne. Automatiske handlinger som skjer raskt er rett og slett nødvendig for å overleve. I tillegg har vi ikke fysisk kapasitet i hjernen til å la hver eneste handling være basert på gjennomtenkte beslutninger. Og ikke har vi tid til det heller.

Automatiske avgjørelser er fint i mange sammenhenger, men kan også by på problemer. Det er absolutt ikke sikkert at adferd basert på beslutninger man har tatt automatisk er den beste eller mest effektive adferden. Så hvorfor gjør vi det da? Vi mennesker er da rasjonelle vesener?

Hvorfor gjør vi som vi gjør?

Nettopp denne tankegangen, om at mennesker alltid vil ta de mest rasjonelle avgjørelsene, er grunnen til at adferdsøkonomi som fagfelt oppstod. Der klassisk økonomisk teori alltid tok utgangspunkt i at mennesker gjennomfører rasjonelle handlinger basert på egeninteresse, inkluderer adferdsøkonomene menneskers evne til å ta ugjennomtenkte beslutninger på automatikk. Dette brukte adferdsøkonomene for å forklare av en rekke økonomiske modeller som den klassiske økonomen ikke fikk til å stemme.

Etter at adferdsøkonomi ble et begrep på slutten av 1970-tallet, har det blitt forsket mye på hva som påvirker våre automatiske handlinger. I motsetning til grunntanken innen klassisk økonomisk teori, har det vist seg at mennesket har mange forskjellige årsaker til at vi gjør som vi gjør. Det handler ikke bare om egeninteresse eller rask vinning. Det finnes også en rekke andre grunner til at vi handler uten å tenke oss om, og ofte gjør ting selv om vi egentlig vet at det ikke er det mest fornuftige. Hvorfor setter man oppvasken på benken og ikke rett inn i oppvaskmaskinen, selv om vi vet at den må inn dit på et tidspunkt uansett? Og hvorfor kjøper vi den sjokoladen på butikken, på tross av at vi egentlig ikke har godt av så mye sukker?

Adferdsøkonomi i arbeidslivet

Noen forskere mener at når det kommer til kjøpsavgjørelser, er opptil 90 prosent tatt ubevisst. For de fleste er ikke dette noe nytt, og derfor bruker mange virksomheter store summer på markedsføring og andre virkemidler for å nå kjøperens underbevissthet. Det du kanskje ikke tenker på er hvordan disse ”fast track”-beslutningene også påvirker adferden din som arbeidstaker eller -giver.

Flere kilder anslår at du som et voksent menneske må ta omtrent 35.000 avgjørelser hver dag. Summen høres kanskje absurd ut, men husk at de mest banale avgjørelser er inkludert i opptellingen (som å knyte skolisser, åpne dører og å trykke på stoppknappen på bussen). Det er derfor ikke overraskende at mange av disse beslutningene også omfavner din adferd på jobben.

Det er beslutningene du tar mange ganger i løpet av hver eneste arbeidsdag vi i Maze er opptatt av. Som med resten av dine beslutninger, skjer mange av disse gjennom ”fast track”, og som nevnt innledningsvis er det langt ifra sikkert at disse raske beslutningene er de mest effektive eller lønnsomme. Mye av din jobbadferd er kanskje et resultat av vaner, latskap eller mangel på selvkontroll, men mange år med forskning på hvorfor og hvordan mennesker tar beslutninger har vist at det finnes mange andre faktorer bak hvorfor du gjør som du gjør når du velger den raske beslutningsveien.

I arbeidslivet resulterer ”fast track”-beslutninger i tap. De raske avgjørelsene hindrer oss fra å levere så godt som vi kan, får oss til å gjøre feil – og det koster både tid og penger. På grunn av menneskehjernens naturlige beslutningstakingsprosess, er det stor sannsynlighet for at det gjennomføres mange ineffektive og kostbare handlinger innad i din virksomhet hver eneste dag. Tenk hva som ville skjedd om alle gjorde som de beste?

Dette er det første blogginnlegget i en serie der vi tar for oss noen av årsakene til at mennesker, og derfor ansatte, gjør som de gjør og tar ugjennomtenkte ”fast track”-beslutninger. I tillegg skal vi dele hvordan vi i Maze aktivt jobber med å forandre dette, og hvordan vi gjennom adferdsøkonomiske teorier og forskning har fått til adferdsendringer i alle ledd i store virksomheter.

Vi vet at det er vanskelig å endre på vaner, derfor har vi gjennom mange år utviklet en unik metode som gjør det mulig å få til adferdsendring i stor skala. Les om vår metode her.